Ann-Helèn Milli Asmyhr




Tanker

  • 23.11.2013, 23:45

Det er få som fortår hvor vanskelig det faktisk er. Avstandforhold. Spesielt når du er 400 mil fra den personen du elsker mest. Du snakker med han/henne hver fjerde dag. max. og da er det i ca. ti minutter. 
Følelsen av å alltid være alene. Bare deg. Det er som å være singel, men uten å kunne flørte med andre. Aldri finne noe mer enn vennskap.  
Sitte alene i helgene når andre venner er med deres kjærester. "Du har venner". Men de kan ikke alltid være der. Er alltid alene om nettene, før skolen, om kveldene.
Og de gangene du har det litt ekstra vondt, har du ingen å gråte til, skrike til, hele tatt bare være med. Kjenne omsorgen.  Slippe å gå alene igjeom det. '

Av 12 måneder i året ser jeg deg kanskje i 2 av dem, og snakker kanskje med deg i 10 av dem. Og de gangene vi faktisk er sammen klarer jeg ikke å slappe av, sove eller spise ordentlig. Fordi jeg vet at om bare en kort tid skal jeg hjem, og får ikke se deg på lenge. 

Det ville vært helt forferdelig å leve uten deg, men av og til tror jeg at det er like vanskelig å leve med deg.  All den smerten, lengselen, ensomheten, tomheten. Er det virkelig verdt det?




 


  • Publisert i Følelser




  • "Den store"

    • 20.10.2013, 18:46

    Det er få som forstår hvor mye ord som "feita" eller setninger som "du er feit" faktisk sårer. Uansett om du faktisk er stor eller liten. Tror du ikke at vi som faktisk er "store" ikke  vet det godt nok selv? Mange av oss sliter nok med det fra før av, og ordene dine hjelper på ingen måte. Tror du at dine ord om hvor stor magen eller lårene mine er, vil gjøre at jeg jogger bort til treningsentre? Hvorfor bryr du deg egentlig? Hva gjør det deg at jeg er større enn det "normale". Att jeg kanskje har noen ekstra kilo her og der. Kanskje jeg er feit, men tror du det sårer noen mindre å få høre det forde? NEI! Det sårer minst like mye. Veldig mange av de som er "store", vil faktisk ikke være det. Men det er ikke så lett å bare begynne å trene, begynne å spise sundt. Du kan sitte der, og spise sjokolade og chips, trene en gang i uke og være "tynn"/"normal" mens jeg må spise alt sunt og trene minst 3 ganger i uka bare for å prøve å bli "normal". 

    Jeg har selv blitt slengt ditt til, aldri blitt mobbet, men har blitt slengt kommentaer til som "feita", "bolla", "prøv salo, det forbrenner fett ". OG jeg lover deg, det sårer DYPT. Ord, kommentarer, som du kanskje allerede har glemt. Som du sa for 3 år siden, går på repeat i hodet mitt. Og det sårer fortsatt. Jeg vet godt at jeg ikke er tynn, eller "normal". Men jeg prøver faktisk å gjøre noe med det. Kan du ikke heller se en annen vei, en å kommtere det at magen min disser? Ord sårer, like mye som handlinger. 


     


  • Publisert i Følelser




  • Stars

    • 26.03.2013, 17:03

    A person who laughs too much, even at stupid things, he is lonley deep inside,

    If a person sleeps a lot,  he is sad.

    If a person speaks less, but speaks fast, he keeps secrets

    If someone can't cry, he is week

    If someone becomes angry over silly or small things, it means he needs love.. 

     


  • Publisert i Følelser




  • For alltid?

    • 15.01.2013, 21:51

    Alle har noe de tror aldri kommer til å skje. F.eks at foreldra dine skilles, mamman/pappan din dør, bestevenninnen din blir borte eller at du mister kontakten med søskenen dine. Jeg har alltid trodd at stefaren min (Georg) og mamma alltid kom til å være sammen. De sa ofte "det tok meg 40 år å finne den rette, og det er deg". Desverre var det ikke sånn..
    Dro til bestevenninna mi (Lise) etter skolen, og ca. kl 21 kom mamma og henta meg og kjørte meg hjem. Da jeg kom hjem så jeg at noen ting var borte, men jeg tenkte ikke stor over det. Etter ca. 5 min hjemme sa mamma: "du må sette deg. vi må prate". Både mamma og Georg så på meg. Det eneste jeg tenkte var "hvem er død?". "Georg skal flytte ut" sa mamma. Det var et så stort sjokk at jeg har ikke ord. Var like overaskende som om pappa/mamma skulle ha død. Jeg satt i sjokk. Etter hvert ble jeg sur. Kunne ikke skjønne hvorfor de tullet om noe sånt. Etter en stund, så forsto jegat det ikke var tull. Jeg begynte å gråte. Jeg gråt og gråt og gråt. Begge trøstet meg. Jeg ringte Camilla og Lise, og gråt med de i telefonen. 
    Georg sa han skulle flytte tilbake til Kirkenes (der han kommer i fra) og han viste ikke når han kom tilbake. Kanskje i Mai.

    VI har kranglet og diskutert, men han har alltid vært der for meg. ALLTID! Kjent han i ca. 8 år. Og han flytta inn da jeg ikke hadde noe serlig kontakt med pappa. Han har jo vært "kæren" på gården. Han har vært en bror/far. Æhhh, har ikke ord. Savner han som han skulle vært død, helt forferdelig.
    Framtiden min er helt forandret.ALT er forandret. Vet ikke noe hva som kommer til å skje fra over. Som også betyr at jeg kommer mye med meg selv, og tenkte-tenke-tenke-tenke, og jeg tviler på at jeg kommer til å blogge så mye. Regner med atdere forstår.


    Savner det!


  • Publisert i Følelser




  • ~

    • 15.07.2012, 17:18

    Hadde skrevet et langt innlegg, men det fucka seg.


    Jeg trodde jeg betydde noe for deg? Men det gjør jeg vist ikke. Jeg kan sitte å grine opp i tryne ditt, du bare driter i meg. Du merker ikke at jeg har hatt problemer du? Eller bare overser du dem, fordi du orker ikke blande deg? Vet du, det sårer mye mer! Vet du at du er en mobber? Du sier du har så mye i mot dem, men du er egentlig en av dem! Hvis ikke det hadde vært for deg, så hadde jeg kanskje hatt selvtilit, ikke vært så sur, ikke trengt å skule meg bak en maske med latter og smil, jeg hadde kanskje vært tynn, hadde kanskje ikke mistet alle jeg er glad i. Viste du det? Da hadde jeg kanskje sluppet å hatt det så vanskelig, for da hadde jeg hatt noen å snakke med. Ikke måtte suttet alene å gråte. 
    Vet du i hele tatt at jeg har det vanskelig? At jeg har kuttet meg, hatt selvmordstanker? Bryr du deg i det hele tatt? Det hadde kanskje hjelpet og ikke fått dine daglige negative kommentarer. Jeg har ikke ord for å beskrive deg.. I alle fall ingen gode.
    Jeg er glad i deg, sefølgelig. Men noen ganger tror jeg at jeg hadde klart med bedre uten deg.

    Folk beskiver meg som en sterk, snill, glad ung jente. Ingen av de vet at det er en maske. At bak den masken sitter det en liten redd jente, som har det vanskelig, trenger støtte, trenger kjærlighet.. Jeg trenger deg.. Hvorfor vil du ikke hjelpe meg?

    320354_502498239766110_1205276097_n_large

    Tumblr_m76vjcrbsq1qhwi0mo1_500_large

    Tumblr_m70k8ayugy1rvggjpo1_500_large

    Tumblr_m77fdref5o1rbowamo1_500_large

    553688_438948132805003_1412077224_n_large

    Tumblr_m764rk2cbk1rvggjpo1_500_large

    har ikke skrevet om følelsene min, ganske uvant.. fant en del inspirasjon i denne videoen, elsker sangen btw: 

     


     Kanskje jeg å lager en sånn video?

     

    EDIT: ikke del dette vær så snill


  • Publisert i Følelser




  • Tenk på dæ sjøl !

    • 21.11.2011, 21:03

    Har akkuartt fått sengen min, så jeg får vell være litt handymandy og sette den opp! Også har jeg lesker.. Savner Montersorri skolen! Null lekser. 
    Grunnen til innlegget er kommentarer, ikke bare  på min blogge, men på skolen, msn og andre steder. Ja til og med på andre sine blogger! Ekte løs hår.. OMG, Jævlabich! DU VET AT FOLK HAR BLITT LURT TIL Å MISTE HÅRET? (denne kommentaren sletta jeg) Kødder du? Jeg skreiv i går om det, også så jeg at jeg hadde fått kommentarer og var skikkelig bitch, men mista nette så fikk ikke kommentert tilbake. Men i dag, så var alt helt anderledes. Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte håret, men jeg kjønner jo at folk mener jeg er teit osv. OG det jeg mente var at det som kommer på tv er jo det værste, det kan være 10%, 25% eller 50% som blir lurt, ingen vet sikkert! Og nei, jeg vet ikke om håret mitt er sånn, men etter jeg har merka kvaliteten på håret, sa lurer jeg på om det i hele tatt er ekte.. Og ja, jeg kan jo alltid sende mail og spørre om det er lurt fra kvinner, men hva er sjansen for at de sier ja? Hvis de har gjort det, så er det lite sjanse for at de er stolt av det!
    Og til det viktigste, folk som klikker helt på meg for at damer mister håret, står faktsik med hele tryne insmurt av sminke. Mange sender negative kommentarer om løshår og like etterpå bestiller sminke fra e.l.f. og mac. Dere vet at det er sminke som er testa på dyr? Og det er faktsik dyr som blir mishandla til døde for at du skal ha sminke.. Er ikke det viktigere enn damer som mister hår. Dyr som dør? Tenk på deg selv, og hva du gjør før du kommenterer dritt til andre!
    (GRUSOMME BILDER) 


  • Publisert i Følelser








  • Hallo! Jeg heter Ann-Helèn, er 18 år og kommer fra Lundersætra, men akkurat nå bor på Roverud. Bloggen min består av alt mulig rart, trening, mote, sminke, youtube, bilder og masse mer. Kommenter gjerne :)



    Arkiv


    Bloggdesign av



    hits